Bokmålsordboka
skjevhet, skeivhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skeivhet | skeivheten | skeivheter | skeivhetene |
en skjevhet | skjevheten | skjevheter | skjevhetene | |
hunkjønn | ei/en skeivhet | skeivheta | skeivheter | skeivhetene |
ei/en skjevhet | skjevheta | skjevheter | skjevhetene |
Betydning og bruk
det å være skjev
Eksempel
- ha en skjevhet i ryggen
- i overført betydning:
- det var mange skjevheter i framstillingen